Undervisning og pedagogikk

Impro er relevant for undervisning, undervisere og pedagogikk på flere måter. På denne siden presenteres følgende tre områder:

  1. Impro som tillegg til undervisningen: Impro-øvelser kan bidra til å styrke den psykologiske tryggheten i klasserommet, hjelpe elever og studenter til å åpne opp og by på seg selv, og med å skape relasjoner raskt.
  2. Impro som pedagogisk metode: Anvendt Impro byr i seg selv på øvelser og metoder som kan integreres i kurs og undervisningsopplegg innenfor blant annet innovasjon og entreprenørskap, kreativ skriving, prosjektarbeid, design thinking, med mer.
  3. Impro for undervisere: Undervisere som gjennomgår improvisasjonstrening vil bli flinkere til å by på seg selv, lese og tilpasse kroppsspråk, og til å tilpasse innhold og den pedagogiske tilnærmingen fortløpende.

#1 – Impro som tillegg til undervisningen

Impro utfordrer individet i trygge rammer. Impro tilbyr lav terskel for deltakelse og oppleves stort sett som ufarlig. Deltakere kastes rett ut i det, og alt er mellommenneskelig, hverdagslig og relaterbart. Gjennom eksperimentell tilnærming kan nye meningsfulle måter å være på, utvikles. Typisk vil selv et lite innslag med øvelser bidra til å styrke den psykologiske tryggheten i klasserommet. Ved å hjelpe elever og studenter til å åpne opp og by på seg selv, vil også relasjoner bli skapt og utviklet raskt. På den måten kan øvelsene fungere fint i forkant av prosjektarbeid, åpne diskusjoner, eller lignende hvor aktiv deltakelse og samarbeid er viktig.

Impro i undervisning og pedagogikk

Impro-øvelser tar lite tid å gjennomføre og kan avansere raskt, samtidig som at deltakerne aktivt bidrar til å forme læringsopplevelsen.

Dette kan lede til bedre kultur og miljø for innovasjon og endring. Impro hjelper også ved å redusere psykologisk risiko som kommer med endring, styrke tillit mellom mennesker

#2 – Impro som pedagogisk metode

Impro kan tilpasses deltakerne fullt ut, og skaper en syntese av informasjon, eksperimentell læring og som regel en god del latter. Læringen er selvstyrt og tilrettelegger for umiddelbar praktisk anvendelse av personlig kunnskap og erfaring, i kontrast til prestasjonsorientert læring styrt av en kursleder. Hver enkelt deltaker blir behandlet som en læringsressurs! I sum skapes økt engasjement i det som er en utviklingsaktivitet.

Impro byr på et hav av ulike øvelser. Jeg bruker en samling jeg selv har opparbeidet meg, og den består av over 400 øvelser. Enkelte øvelser passer spesielt bra for ledertrening og HR, for eksempel med kurset jeg har utviklet knyttet til kroppsspråk. Med utgangspunkt i forskning anvender dette praktiske kurset øvelser fra improvisasjon til å gi førstehånds erfaring med viktige aspekter og effekter av kroppsspråk. Et slikt kurs vil skape grobunn for utvikling av selvinnsikt og empati.

Historiefortelling og formidling

Et annet eksempel er alle øvelsene knyttet til historiefortelling. Gjennom praktisk utprøving og erfaring vil deltakere raskt utvikle en forståelse for historieoppbygging og dramaturgi, karaktertyper (protagonist og antagonist), og hvordan få frem et budskap («moralen i historien»). Det kan være relevant for ledere som skal holde taler, eller annen form for formidling, selgere som skal overbevise, manusforfattere, med flere.

Et tredje eksempel handler om entreprenørskap, innovasjon og kreativitet. Impro er svært nyttig for de som fasiliterer slike prosesser, men de kan også integreres inn i selve prosessen. Impro fremmer evnen til å tenke kreativt, evnen til å mobilisere kunnskap og erfaring ved behov, og evnen til å samarbeide med andre mennesker. Øvelser kan brukes til å generere og utforske idéer. For de mindre erfarne handler det i all hovedsak om å sette begge hjernehalvdelene i sving, mens for de mer erfarne kan det utvikles i retning av rollespill og situasjoner.

#3 – Impro for undervisere

Undervisere som gjennomgår improvisasjonstrening vil bli flinkere til å

  • by på seg selv,
  • ta innover seg elevenes/studentenes verbale og nonverbale kommunikasjon,
  • skape en kultur for risikovilje og feiring av alle bidrag, inklusive «feil»,
  • tilpasse kroppsspråk og tone-of-voice,
  • tilpasse innhold og den pedagogiske tilnærmingen,
  • «on the fly», altså mens det skjer.

Med det på plass kan undervisere bli flinkere til å fasilitere brainstorming, historiefortelling, løpende tilpasning av presentasjoner, og etablering av et trygt kollegialt miljø som inviterer til kreativ risikotaking.

Studiet av Barker (2018) så på hvordan en time med impro i uka i 10 uker ga effekter opp imot klasseledelse og fasilitering av diskusjoner. Det var styrket tilstedeværelse og prinsippet «Ja, og …» fra impro som fikk æren for effekten i studiet.

Hva er en diskusjon?

En diskusjon er en lærer-fasilitert aktivitet med hele klassen, hvor studenter bygger på hverandres bidrag med mål om å forstå innhold, og øve på tale- og lytteevner. Diskusjoner passer bra, og brukes ofte i emner hvor materien har en viss kompleksitet. Strategi, markedsføring, endringsledelse og organisasjonsutvikling er eksempler på fagtema hvor fasiten ikke er helt tydelig, og hvor diskusjon derfor kan spille en viktig rolle. Diskusjoner passer også bra til diktanalyse, gjennomgang av historiske hendelser, matematiske oppgaver, vitenskapelige fenomener, med mer.

Klasseromsdiskusjoner er viktige, og utvikler ferdigheter som er essensielle for et velfungerende demokratisk samfunn. De lar studenter

  • styrke sin forståelse for temaer,
  • øve på å verbalisere argumenter,
  • øve på sosiale normer,
  • øve på ferdigheter som lytting,
  • lære seg å veksle på å ha ordet, og
  • lære seg å ytre uenighet på en taktfull måte.
Undervisning og pedagogikk

Å fasilitere en diskusjon krever at man balansert kombinerer forberedelsene som er gjort, lyttingen til verbale og non-verbale bidrag, og strategiske responser på disse bidragene. Det er viktig å forstå hvor studentene er i læringsprosessen, hvilke relasjoner man har i rommet, og på bakgrunn av det tilpasse veien videre.

Når en student prater, eller rett etter, tenker fasilitator på ulike spørsmål og retninger:

  • Hva er uklart for dem?
  • Hva taper vi, og hva vinner vi, ved å bruke mer tid på denne delen?
  • Hjelper bidraget med å dreie fokuset mot sentrale elementer og læringsmål?
  • Hva skal jeg ta tak i og formulere noe rundt selv?
  • Hvordan bruker jeg studenten(es) eget språk slik at de ser sine egne idéer som «gaver»?

Læreren responderer strategisk for å oppmuntre studentene til å forklare tenkningen, og til å orientere om tema. Diskusjonsbasert tilnærming til undervisning har blitt vist å lede til økt engasjement og leseforståelse. Diskusjoner kan fungere som stillas for den skrevne argumentasjonen i en eksamensoppgave.

Man kan ikke anta at lærere ankommer klasserom med ferdigheter til å fasilitere diskusjoner – man må trene de opp!

Responsteknikker for diskusjon

Hvilke responsteknikker for diskusjon kan trenes ved hjelp av impro?

  1. Autentiske spørsmål: Fasilitator har en åpen og nysgjerrig innstilling, og stiller spørsmål som ikke har forhåndsspesifiserte svar.
  2. Akademisk omformulering: Fasilitator parafraserer en eller flere tidligere kommentarer i et akademisk språk, f.eks. med konkret fagterminologi eller egnet syntaks eller grammatisk struktur.
  3. Utdype: Fasilitator bygger videre på en kommentar ved å gå videre fra omformulering, og ved å si seg enig, uenig, eller bringe inn mer informasjon eller en tolkning av hva studenten har sagt. Utdypning kan også brukes til å koble studenters bidrag opp mot læringsmål.
  4. Utfordre: Gitt et visst argument som er framlagt, vil fasilitator innta en posisjon som hen ikke nødvendigvis er enig i, kun for å skape en diskusjon.
  5. Poste: Fasilitator inviterer andre elever, studenter eller deltakere til å respondere. Spørsmål som “Hva tenker dere?”, etterfulgt av stillhet, kan åpne opp for hva som helst.
  6. Presse: Fasilitator responderer med å be om forklaring, utdypning, oppklaring eller bevis. Her er det viktig at fasilitator lytter aktivt etter verbale og fysiske tilbud, og får den som bidrar til å føle seg trygg. I impro snakker vi om å «få partner til å se bra ut” ved å akseptere og anvende deres tilbud i konteksten av narrativet (“Ja, og …”).
  7. Tilbakekalling: Fasilitator reartikulerer noe en tidligere deltaker har sagt, og skaper rom for at den originale deltakeren kan bekrefte eller avklare intensjonen eller synspunktet.
  8. Syntese: Fasilitator kombinerer innholdet fra bidragene til flere deltakere i en form for «on-the-fly» meta-analyse.
  9. Inkorporering: Fasilitator anvender et bidrag til å skape et nytt spørsmål. Dette hjelper med å fostre engasjement. Improvisatører utvikler en åpenhet som lar dem bruke “tilbud” (studentenes bidrag og ytringer) til å forme retningen i diskusjoner.

Referanser

Alle kurs med Anvendt Impro forankres i forskning. Det betyr at kunnskapen presentert her også er forankret i forskning. Ønsker du å lese mer om disse temaene, så er kildene oppgitt nedenfor:

  • Improvisational theatre in teacher learning about facilitating discussion: Exercising pedagogical presence, Barker (2018)
  • How to yes-and: Using improvisational games to improv(e) communication, listening, and collaboration techniques in tourism and hospitality education, Benjamin og Kline (2019)
  • The applied improvisation mindset: tools for transforming organizations and communities, Dudeck og McClure (2021)

Historien bak AnvendtImpro.no

Kunnskap om impro som formidlet i podcasten Karriere Oslo

Mai 2023 var Marius gjest i podcasten Karriere Oslo.

Samtalen med Adine Dørum handlet om improvisert teater, anvendt improvisasjon og hvilken relevans det kan ha for bedrifter, selvledelse, følelser og tverrfaglighet i karrieren.

Samtalen finner du her på Spotify.

Publikasjoner

Artikkel om anvendt impro på Forskersonen.no

I en artikkel publisert på Forskersonen.no kan du lese om hvordan anvendt impro helt konkret kan hjelpe i kontekst av lederutvikling. Når vi oppfatter noe, om noen, basert på tidligere erfaringer og kognitive modeller, kan vi si at vi tar snarveier. Vi effektiviserer bruken av vår egen hjernekapasitet, hvilket kan lede til dårlige og forhastede beslutninger.

Gjennom trening i improvisasjon kan ledere lære å identifisere når dette skjer, og utvikle teknikker som håndterer det.

Klare du å lese andres kroppsspråk, og tilpasse ditt eget?

Spillkort som anvendes i kurs i kroppsspråk

Ønsker du å styrke din bevissthet rundt eget kroppsspråk? Ønsker du å forstå andres kroppsspråk? Er du leder, og avhengig av å skape gode relasjoner?

Med utgangspunkt i forskning anvendes øvelser fra improvisasjon til å gi førstehånds erfaring med viktige aspekter og effekter av kroppsspråk. Det er veldig gøy å delta!

Les mer om kurs i kroppsspråk.

Ønsker din organisasjon et kurs med Anvendt Impro i dag? Ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat. Jeg kan sette meg inn i deres behov og foreslå et egnet opplegg.