Impro er relevant for undervisning, undervisere og pedagogikk på flere måter. På denne siden presenteres følgende tre områder:
- Impro som tillegg til undervisningen: Impro-øvelser kan bidra til å styrke den psykologiske tryggheten i klasserommet, hjelpe elever og studenter til å åpne opp og by på seg selv, og med å skape relasjoner raskt.
- Impro som pedagogisk metode: Anvendt Impro byr i seg selv på øvelser og metoder som kan integreres i kurs og undervisningsopplegg innenfor blant annet innovasjon og entreprenørskap, kreativ skriving, prosjektarbeid, design thinking, med mer.
- Impro for undervisere: Undervisere som gjennomgår improvisasjonstrening vil bli flinkere til å by på seg selv, lese og tilpasse kroppsspråk, og til å tilpasse innhold og den pedagogiske tilnærmingen fortløpende.
#1 – Impro som tillegg til undervisningen
Impro utfordrer individet i trygge rammer. Impro tilbyr lav terskel for deltakelse og oppleves stort sett som ufarlig. Deltakere kastes rett ut i det, og alt er mellommenneskelig, hverdagslig og relaterbart. Gjennom eksperimentell tilnærming kan nye meningsfulle måter å være på, utvikles. Typisk vil selv et lite innslag med øvelser bidra til å styrke den psykologiske tryggheten i klasserommet. Ved å hjelpe elever og studenter til å åpne opp og by på seg selv, vil også relasjoner bli skapt og utviklet raskt. På den måten kan øvelsene fungere fint i forkant av prosjektarbeid, åpne diskusjoner, eller lignende hvor aktiv deltakelse og samarbeid er viktig.
Impro-øvelser tar lite tid å gjennomføre og kan avansere raskt, samtidig som at deltakerne aktivt bidrar til å forme læringsopplevelsen.
Dette kan lede til bedre kultur og miljø for innovasjon og endring. Impro hjelper også ved å redusere psykologisk risiko som kommer med endring, styrke tillit mellom mennesker
Ved Kristiania har jeg to emner hvor studenter jobber i grupper med å utvikle helt nye bedrifter. I den første samlingen gjør vi improøvelser for å skape psykologisk trygghet raskt. Studentene åpner opp, og utvikler relasjoner raskt, og dermed kan de komme raskere i gang med gruppearbeidet. I tillegg gjør det klasserommet til et morsomt og spennende sted å være. Improøvelser fungerer fint i forkant av arbeid hvor aktiv deltakelse og samarbeid er viktig. De er effektive og avanserer raskt, og deltakerne bidrar aktivt til å forme opplevelsen, hvilket kan lede til bedre miljø for innovasjon og endring.
40 studenter står i en sirkel, spente på hva som skal skje. Noen prater lavt med hverandre, andre ser forventningsfullt på meg. Jeg forklarer at det første vi skal gjøre er å klappe hendene sammen i retning personen ved siden av. Den personen gjør det samme. Den ene snur seg, og klapper videre med den neste personen i sirkelen. Slik fortsetter vi rundt hele sirkelen.
Jeg forklarer at det er viktig å klappe samtidig, og å gjøre det raskt. Etter kort tid går det sport i å gjøre det så bra man kan. Studentene slipper raskt både kropp og hode løs, de blir mer tilstede, blir kjent med hverandre, og de har det gøy!
I den neste øvelsen fortsetter studentene å klappe til hverandre, men nå kan de klappe i retning av hvem som helst i sirkelen. Samtidig som de klapper, sier de navnet på personen de klapper til. Det skaper masse nøling og usikkerhet, men vi minner hverandre på at det blir gøyest når vi øker tempo. Da gjør vi feil, også kan vi stå i feilene og juble over dem!
Knappe 20 minutter tar det å gjennomføre to slike øvelser, og effekten er til å ta og føle på. Studentene prater med hverandre, har lært nye navn, de smiler og ler.
De to øvelsene nevnt over er blant de første vi gjør når vi samler grupper til å holde på med improvisert teater, eller “impro”. Impro utfordrer individet i trygge rammer. Med en lav terskel kastes deltakere rett ut i det, og alt er mellommenneskelig, hverdagslig og relaterbart. Studentene trenger ingen forkunnskaper om hverken teater eller impro.
#2 – Impro som pedagogisk metode
Impro fungerer som en pedagogisk metode i seg selv. Øvelser og kursplan kan tilpasses deltakerne og eventuelle læringsmål, og skaper en syntese av informasjon, eksperimentell læring og som regel en god del latter. Læringen er selvstyrt og tilrettelegger for umiddelbar praktisk anvendelse av personlig kunnskap og erfaring, i kontrast til prestasjonsorientert læring styrt av en kursleder. Hver enkelt deltaker blir behandlet som en læringsressurs!
I emnet Power and Status in Organizations ved Kristiania anvender vi improøvelser til å utforske koblingen mellom makt, kroppsspråk og atferd. Gjennom øvelser tilegner kursdeltakerne seg kunnskap om hvordan den subjektive opplevelsen av makt påvirker egen og andres atferd.
Impro byr på et hav av ulike øvelser. Enkelte øvelser kan integreres rett inn i kreative innovasjonsprosesser, ettersom de styrker kreativ tenkning, evnen til å mobilisere kunnskap og erfaring, og evnen til å samarbeide med andre mennesker. Øvelsene kan brukes både til å generere, utforske og utvikle idéer. Impro er også nyttig for de som fasiliterer prosesser knyttet til innovasjon.
Andre øvelser fremmer formidlingsevner. Historiefortelling er relevant i mange sammenhenger, og gjennom praktiske øvelser vil deltakere raskt utvikle en forståelse for historieoppbygging, dramaturgi, og effektiv formidling av budskap. Det kan være relevant for entreprenører som skal pitche en idé, ledere som skal tale, selgere som skal overbevise, med flere.
#3 – Impro for undervisere
Underviseren selv har også utbytte av trening med impro. Et studie av Lisa M. Barker (2019) så på hvordan en time med impro i uka i 10 uker ga effekter relevant for ledelse av klasser og diskusjoner. Styrket tilstedeværelse og prinsippet «Ja, og …» fra impro fikk æren for effekten i studiet.
Undervisere som gjennomgår improvisasjonstrening vil bli flinkere til å
- by på seg selv,
- ta innover seg elevenes/studentenes verbale og nonverbale kommunikasjon,
- skape en kultur for risikovilje og feiring av alle bidrag, inklusive «feil»,
- tilpasse kroppsspråk og tone-of-voice,
- tilpasse innhold og den pedagogiske tilnærmingen,
- «on the fly», altså mens det skjer.
Med det på plass kan undervisere bli flinkere til å fasilitere brainstorming, historiefortelling, løpende tilpasning av presentasjoner, og etablering av et trygt kollegialt miljø som inviterer til kreativ risikotaking.
Hva er en diskusjon?
En diskusjon er en lærer-fasilitert aktivitet med hele klassen, hvor studenter bygger på hverandres bidrag med mål om å forstå innhold, og øve på tale- og lytteevner. Diskusjoner passer bra, og brukes ofte i emner hvor materien har en viss kompleksitet. Strategi, markedsføring, endringsledelse og organisasjonsutvikling er eksempler på fagtema hvor fasiten ikke er helt tydelig, og hvor diskusjon derfor kan spille en viktig rolle. Diskusjoner passer også bra til diktanalyse, gjennomgang av historiske hendelser, matematiske oppgaver, vitenskapelige fenomener, med mer.
Klasseromsdiskusjoner er viktige, og utvikler ferdigheter som er essensielle for et velfungerende demokratisk samfunn. De lar studenter
- styrke sin forståelse for temaer,
- øve på å verbalisere argumenter,
- øve på sosiale normer,
- øve på ferdigheter som lytting,
- lære seg å veksle på å ha ordet, og
- lære seg å ytre uenighet på en taktfull måte.
Å fasilitere en diskusjon krever at man balansert kombinerer forberedelsene som er gjort, lyttingen til verbale og non-verbale bidrag, og strategiske responser på disse bidragene. Det er viktig å forstå hvor studentene er i læringsprosessen, hvilke relasjoner man har i rommet, og på bakgrunn av det tilpasse veien videre.
Når en student prater, eller rett etter, tenker fasilitator på ulike spørsmål og retninger:
- Hva er uklart for dem?
- Hva taper vi, og hva vinner vi, ved å bruke mer tid på denne delen?
- Hjelper bidraget med å dreie fokuset mot sentrale elementer og læringsmål?
- Hva skal jeg ta tak i og formulere noe rundt selv?
- Hvordan bruker jeg studenten(es) eget språk slik at de ser sine egne idéer som «gaver»?
Læreren responderer strategisk for å oppmuntre studentene til å forklare tenkningen, og til å orientere om tema. Diskusjonsbasert tilnærming til undervisning har blitt vist å lede til økt engasjement og leseforståelse. Diskusjoner kan fungere som stillas for den skrevne argumentasjonen i en eksamensoppgave.
Man kan ikke anta at lærere ankommer klasserom med ferdigheter til å fasilitere diskusjoner – man må trene de opp!
Responsteknikker for diskusjon
Hvilke responsteknikker for diskusjon kan trenes ved hjelp av impro?
- Autentiske spørsmål: Fasilitator har en åpen og nysgjerrig innstilling, og stiller spørsmål som ikke har forhåndsspesifiserte svar.
- Akademisk omformulering: Fasilitator parafraserer en eller flere tidligere kommentarer i et akademisk språk, f.eks. med konkret fagterminologi eller egnet syntaks eller grammatisk struktur.
- Utdype: Fasilitator bygger videre på en kommentar ved å gå videre fra omformulering, og ved å si seg enig, uenig, eller bringe inn mer informasjon eller en tolkning av hva studenten har sagt. Utdypning kan også brukes til å koble studenters bidrag opp mot læringsmål.
- Utfordre: Gitt et visst argument som er framlagt, vil fasilitator innta en posisjon som hen ikke nødvendigvis er enig i, kun for å skape en diskusjon.
- Poste: Fasilitator inviterer andre elever, studenter eller deltakere til å respondere. Spørsmål som “Hva tenker dere?”, etterfulgt av stillhet, kan åpne opp for hva som helst.
- Presse: Fasilitator responderer med å be om forklaring, utdypning, oppklaring eller bevis. Her er det viktig at fasilitator lytter aktivt etter verbale og fysiske tilbud, og får den som bidrar til å føle seg trygg. I impro snakker vi om å «få partner til å se bra ut” ved å akseptere og anvende deres tilbud i konteksten av narrativet (“Ja, og …”).
- Tilbakekalling: Fasilitator reartikulerer noe en tidligere deltaker har sagt, og skaper rom for at den originale deltakeren kan bekrefte eller avklare intensjonen eller synspunktet.
- Syntese: Fasilitator kombinerer innholdet fra bidragene til flere deltakere i en form for «on-the-fly» meta-analyse.
- Inkorporering: Fasilitator anvender et bidrag til å skape et nytt spørsmål. Dette hjelper med å fostre engasjement. Improvisatører utvikler en åpenhet som lar dem bruke “tilbud” (studentenes bidrag og ytringer) til å forme retningen i diskusjoner.
Referanser
Alle kurs med Anvendt Impro forankres i forskning. Det betyr at kunnskapen presentert her også er forankret i forskning. Ønsker du å lese mer om disse temaene, så er kildene oppgitt nedenfor:
- Improvisational theatre in teacher learning about facilitating discussion: Exercising pedagogical presence, Barker (2018)
- How to yes-and: Using improvisational games to improv(e) communication, listening, and collaboration techniques in tourism and hospitality education, Benjamin og Kline (2019)
- The applied improvisation mindset: tools for transforming organizations and communities, Dudeck og McClure (2021)
Historien bak AnvendtImpro.no
Mai 2023 var Marius gjest i podcasten Karriere Oslo.
Samtalen med Adine Dørum handlet om improvisert teater, anvendt improvisasjon og hvilken relevans det kan ha for bedrifter, selvledelse, følelser og tverrfaglighet i karrieren.
Publikasjoner
I en artikkel publisert på Forskersonen.no kan du lese om hvordan anvendt impro helt konkret kan hjelpe i kontekst av lederutvikling. Når vi oppfatter noe, om noen, basert på tidligere erfaringer og kognitive modeller, kan vi si at vi tar snarveier. Vi effektiviserer bruken av vår egen hjernekapasitet, hvilket kan lede til dårlige og forhastede beslutninger.
Gjennom trening i improvisasjon kan ledere lære å identifisere når dette skjer, og utvikle teknikker som håndterer det.
Klare du å lese andres kroppsspråk, og tilpasse ditt eget?
Ønsker du å styrke din bevissthet rundt eget kroppsspråk? Ønsker du å forstå andres kroppsspråk? Er du leder, og avhengig av å skape gode relasjoner?
Med utgangspunkt i forskning anvendes øvelser fra improvisasjon til å gi førstehånds erfaring med viktige aspekter og effekter av kroppsspråk. Det er veldig gøy å delta!
Ønsker din organisasjon et kurs med Anvendt Impro i dag? Ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat. Jeg kan sette meg inn i deres behov og foreslå et egnet opplegg.