Fasilitator

Rollen som fasilitator er kritisk i de fleste organisasjoner. Er du god som fasilitator kan du sørge for effektive og produktive samlinger knyttet til faglig utvikling, design, strategi, teambuilding m.m.

Å anvende impro i utvikling av fasilitatorrollen kan fremme samarbeid, kommunikasjon, utforskning og idégenerering. Impro-trening styrker nemlig sentrale ferdigheter som det å kunne lese rommet, fleksibilitet, samt toleranse for usikkerhet.

Ønsker din organisasjon et kurs med Anvendt Impro i dag? Ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat. Jeg kan sette meg inn i deres behov og foreslå et egnet opplegg.

Hva er fasilitering?

Å tilrettelegge og lede en prosess kalles gjerne for «fasilitering». «Facilis» betyr «lett» eller «å lette» på latinsk. En person som fasiliterer kalles dermed for en fasilitator, og den personen prøver altså å gjøre det lettere for noen å arbeide mot et mål. Fasilitatoren sikrer involvering av deltakere, forankring av beslutninger, og ansvarliggjøring både før, under og etter samling.

Hvordan en fasilitator leder og interager med gruppen vil ha stor innvirkning på resultatet. Det må stimulerer til samarbeid, og det må være en god balanse mellom kreativitet og beslutsomhet. Rollen som fasilitator krever mye, men gjennom impro kan kritiske ferdigheter utvikles.

La oss se på Design Thinking som et eksempel på en relevant prosess, og på hva som kreves av den som fasiliterer.

Hva er Design Thinking?

Design Thinking som begrep har historie helt tilbake til 1930-tallet. Design Thinking defineres som en ideologi, metodikk, praksis, et sett med verktøy, og et tankesett. Design Thinking er en tverrfaglig menneskesentrert tilnærming til innovasjon, som handler om å konvertere vanskelige problem til noe man kan løse gjennom å generere idéer, lage prototyper, og teste på brukere.

Blant byggesteinene som utgjør Design Thinking finner vi blant annet

  • Omfavne risiko
  • Empati
  • Mangfold
  • Preferanse for handling
  • Kreativ selvtillit
  • Interaksjoner i team
  • Lære fra feil
  • Toleranse for tvetydighet og usikkerhet

Design Thinking handler om å forstå hvem man designer for, hvordan og hvorfor. Typiske verktøy og metoder som anvendes inkluderer blant annet empatikart, brainstorming og kartlegging av kundereiser og pain points.

Hva kreves av en fasilitator?

En fasilitator må ofte ha et stort spenn ferdigheter og kunnskaper for å lede prosesser med deltakere fra alle mulige fagfelt (markedsføring, HR, jus, IT osv.), og fra alle hierarkiske nivåer i en organisasjon. I tillegg har man gjerne eksterne deltakere som partnere og kunder.

En god fasilitator veksler sømløst mellom tre perspektiver; strategisk, menneske og fag (eks. designfaget). Fasilitatoren må ha sterk emosjonell intelligens for å kunne relatere til brukeren, gruppen og interessentene, og samtidig evne å se forbi den umiddelbare konteksten og ta strategiske beslutninger i et komplekst miljø.

En god fasilitator er også komfortabel med å bytte raskt mellom divergent og konvergent tenkning, og har en forståelse for når det er nødvendig.

Hva er konvergent tenkning?

Konvergent tenkning handler om vår evne til å arbeide målbevisst, logisk og trinnvis. Det er gjerne vår venstre hjernehalvdel som knyttes til denne typen tenkning, og vi kan takke den for blant annet våre matematiske og språklige evner.

Hva er divergent tenkning?

Divergent tenkning handler om vår evne til å tenke kreativt. Det er gjerne vår høyre hjernehalvdel som tar seg av dette, og moduset kjennetegnes ved at man tenker originalt, har mange idéer og er fleksibel, spontan og åpen.

Det finnes fire kategorier av divergent tenkning:

  1. Idérikdom: Evnen til å generere mange idéer.
  2. Fleksibilitet: Evnen til å generere et bredt utvalg av idéer.
  3. Originalitet: Evnen til å komme opp med uvanlige idéer.
  4. Utdypning: Evnen til å utvikle eller bygge på andres idéer.

Hvilken verdi har impro for en fasilitator?

Impro handler om erfaringsbasert tilnærming: Tenk «veien blir til mens man går», og «prosessen er viktigere enn produktet».

Gjennom en slik tilnærming vil deltakere involvere seg i opplevelser fra det virkelige liv, og fasilitatoren kan fasilitere i stedet for å dirigere. Resultatet er økt motivasjon og etter hvert en evne til selvstyring, altså gruppene utvikler autonomitet.

Kjerneprinsippene i impro kan oppsummeres som

  • «Ja, og»: Vi hører på hverandres idéer, aksepterer de og bygger videre.
  • Vær tilstede: Alle sanser er aktivert, all hjernekraft og fokus rettes mot «her og nå».
  • Aktiv lytting: Et utgangspunkt for at «Ja, og»-prinsippet skal lykkes, og handler om å lytte nysgjerrig og nøye etter, både med hensyn til det verbale og det non-verbale.
  • Få partneren din til å se bra ut: Det handler ikke om meg, mine idéer og min personlige suksess, men i stedet om oss, vår samskaping, og vår felles prosess.
  • Det finnes ingen feil: I kreativ utforskning kan mye rart oppstå. Impro fokuserer på å ta vare på «feil» og overraskelser ved å anerkjenne og inkorporere. Deltakere må kunne skape nye idéer uten begrensninger. De må kunne forestille seg noe som aldri er gjort tidligere. Alle tilbud aksepteres og utvikles.

Som med mange andre gruppebaserte prosesser krever Design Thinking at deltakere lytter aktivt og bygger på hverandres idéer. Improvisatørers evne til å være tilstede i nuet gjør at de aktiverer alle sanser og blir eksponert for mer informasjon. Informasjonen kan så brukes til å skape helt nye koblinger. Impro er kjent for å fremme «sam-kreativitet» og idéoppdagelse, og kan dermed bidra til å forsterke effektiviteten i brainstorming.

Hvordan kan en fasilitator trenes med impro?

En fasilitator kan fra stor nytte av impro. For suksessfull veiledning av grupper må en fasilitator fremme samarbeid, kommunikasjon, utforskning og idégenerering, og impro gir tre konkrete ferdigheter som hjelper med dette:

Fasilitator av gruppeprosess

Ferdighet #1 – Å lese rommet

I lederutvikling og utdanning i helsefag er impro allerede tatt i bruk for å fostre implisitte ferdigheter som aktiv lytting, lesing og tolkning av kroppsspråk, og til å skape samarbeidende læringsrom.

Impro hjelper fasilitatoren med å lese rommet, føle gruppa og deltakerne, og med å lytte til hva de har å si. Kvaliteten på det som kommer ut av slike prosesser påvirkes positivt av fasilitatorens evne til å empatisere med og veilede gruppa. En fasilitator må hele tiden sjekke inn med med hva de har behov for, og gjøre løpende tilpasninger.

Utvikling av fleksibilitet

Ferdighet #2 – Fleksibilitet og toleranse for usikkerhet

En fasilitator må kunne arbeide innenfor rammer og være fleksibel ved behov. Fasilitator må evne å gripe inn, ta en «timeout», redefinere, restrukturere og sette nye rammer.

Spesielt nyttig for denne ferdigheten er improvisatørers arbeid med statusskifte, aktiv lytting og “Ja, og”. Improvisatører utvikler også en sterk evne til å håndtere kaos og akseptere hvor prosessen tar en. Impro sin omfavnelse av tilfeldigheter og innfall kan være nyttig i kreative prosesser.

Et viktig punkt er også det at prosessledere kommuniserer med en rekke interessenter, og de må effektivt og spontant kunne formidle idéer på en forståelig og begeistrende måte. Dette handler om evnen til historiefortelling som impro har så sterkt fokus på.

Et annet viktig punkt er at i Design Thinking er man avhengig av å raskt teste idéer med og på faktiske brukere. Det gjør at man kan lære hva som fungerer og ikke, i en realistisk kontekst. For maksimalt utbytte kreves det en ydmykhet, en erkjennelse av at det alltid er noe å lære, og en vilje til å «kill your darlings» hvis det blir behov for det.

Illustrasjon av hvordan hjernen opererer

Ferdighet #3 – Å gjøre i stedet for å tenke

En fasilitator skal observere, undervise, veilede og utfordre teamet. Impro-metoder kan hjelpe med å gå inn og ut av de ulike rollene, og med å skape fremdrift. Impro hjelper med å minimere overtenkning, og med å veilede mot beslutningstaking. Dette koker ned til at impro vektlegger så sterkt en toleranse for usikkerhet og tvetydighet. Med en slik toleranse på plass kan energien rettes mot prosessen i stedet for produktet.

Det er én konkret øvelse fra impro som heter «Ja, det gjør vi», som er spesielt nyttig i at den får deltakerne til å bli komfortable med å presentere egne idéer, slippe de ved behov, og med å bygge videre på andres idéer. Fokuset er utelukkende på handling og fremdrift. En slik øvelse, og mange andre impro-øvelser, er også direkte nyttig for idéskapning og for å bygge gruppedynamikk. Det er kritisk at deltakerne opplever sterk psykologisk trygghet, noe som impro også bidrar til. En vinn-vinn situasjon.

Ønsker din organisasjon et kurs med Anvendt Impro i dag? Ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat. Jeg kan sette meg inn i deres behov og foreslå et egnet opplegg.

Relevante ferdigheter for en fasilitator

For å oppsummere, en fasilitator kan dra nytte av trening med impro, og man kan forvente å se en utvikling av følgende ferdigheter:

  • Kreativitet
  • Toleranse for usikkerhet
  • Fleksibilitet og tilpasningsevne
  • Emosjonell intelligens
  • Kommunikasjon og formidling
  • Samhandling og samarbeid
  • Tilstedeværelse og lytting
  • Spontanitet og reaksjonsevne

Referanser

Alle kurs med Anvendt Impro forankres i forskning. Det betyr at kunnskapen presentert her også er forankret i forskning. Ønsker du å lese mer om disse temaene, så er kildene oppgitt nedenfor:

  • Facilitate design through improv: The qualified eclectic, Granholt og Martensen (2021)
  • Measuring design thinking mindset, Dosi et al. (2018)
  • Improv for designers, Gerber og Fu (2018)
  • Improv experience promotes divergent thinking, uncertainty tolerance, and affective well-being, Felsman et al. (2020)
  • Experiential learning theory as one of the foundations of adult learning practice worldwide, Dernova (2015)
  • HaHa and Aha! creativity, idea generation, improvisational humor, and product design, Kudrowitz (2010)
  • Impro: Improvisation and the Theatre, Keith Johnstone (1979)

Historien bak AnvendtImpro.no

Kunnskap om impro som formidlet i podcasten Karriere Oslo

Mai 2023 var Marius gjest i podcasten Karriere Oslo.

Samtalen med Adine Dørum handlet om improvisert teater, anvendt improvisasjon og hvilken relevans det kan ha for bedrifter, selvledelse, følelser og tverrfaglighet i karrieren.

Samtalen finner du her på Spotify.