Hvordan kan Anvendt Impro være relevant for ledelse? I dette innlegget utforsker vi ett perspektiv som handler om informasjonsinnhenting og beslutningstaking, kritiske oppgaver for alle ledere.

I møte med store mengder informasjon gjør vi mennesker forenklinger. Vi tar kognitive snarveier, og vi kategoriserer og karakteriserer basert på bias og fordommer. Ledere som tar slike snarveier kan ende opp med å ta dårlige beslutninger, for eksempel i kontekst av rekruttering, evaluering av ansatte, eller fordeling av ansvar.

Ledere må evne å overkomme egne bias og utvikle alternative atferdsmønstre i møte med ansatte. Bare på den måten får vi arbeidsplasser fri for urettferdig forskjellsbehandling.

Improvisasjonstrening kan bidra til positiv effekt for organisasjoner ved at ledere utvikler en sterkere evne til bevisst oppfatning; altså at leder ikke forenkler, men heller får med seg kritisk informasjon og tar informerte beslutninger.

Ledelse og persepsjon

Øret vårt kan skille mellom 11000 separate toner, øyet kan skille mellom 35000 fargetoner, mens hjernen kan prosessere 7 informasjonsbiter av gangen. Kanskje ikke så rart vi forenkler alle signalene vi tar inn?

Rask prosessering gjør at vi kan handle raskt i farlige situasjoner, men noen ganger gjør vi grove feil. For ledere kan disse feilene ha stor betydning.

Persepsjon er i sving når kandidaters jobbsøknader skal evalueres og prioriteres, når en av de ansatte i avdelingen skal få æren av å lede det nye prestisjeprosjektet, og når ansatte skal få sin årlige prestasjonsevaluering. I slike situasjoner må ledere ta beslutninger basert på oppfatninger av andre mennesker, og disse oppfatningene er ikke alltid korrekte.

Forskning viser at perseptuelle snarveier er assosiert med sviktende dømmekraft blant ledere, f.eks. at ansatte blir vurdert til å prestere godt basert på irrelevante kriterier.

På hvilke måter forenkler vi?

Hvilke forventninger styrer oppfatningen?

1. Kategoribasert forventning: En refleksjon av individuelle eller samfunnsmessige syn på enkelte grupper, f.eks. at et helt folkeslag er gode i matematikk, eller at alle med bred dialekt har lavere intelligens (hvorfor har Mater, traktoren i Biler, sørstatsdialekt?)
2. Målbasert forventning: Vi bruker kunnskap om en person til å trekke utvidede slutninger, f.eks. at en person som er god i matematikk må være god i vitenskapelige fag også.
3. Normativ forventning: Forventninger om hva som vil skje i en interaksjon basert på f.eks. kulturelle eller kontekstuelle faktorer.

Hvilke typer bias har vi?

• Bias betegner en predisposisjon til fordel for en reaksjonsmåte eller et synspunkt, og utspiller seg som en favorisering eller forutinntatthet.
• Implisitt bias handler om at vi gjør slike favoriseringer uten å være klar over det selv. Podcasten Hidden Brain, med Shankar Vedantam, intervjuet Mahzarin Rustum Banaji i 2023 om hennes forskning på implisitt bias, og hvordan det kan forklare mange former for diskriminering.
• Bekreftelsestendens, kjent som «confirmation bias» på engelsk, handler om at vi har en tendens til å søke ut og tolke informasjon på en måte som bekrefter oppfatningen vi allerede har. Vi har også en tendens til å ignorere informasjon som taler imot denne oppfatningen.

Hvilke snarveier tas ofte på arbeidsplassen?

1. Stereotyping: Klassifisering av individer i grupper (båssetting) basert på diffuse, synlige kriterier som f.eks. kultur, nasjonalitet, hudfarge osv.
2. Halo-effekter: Vi trekker slutninger om andre aspekter av en person basert på én observasjon, når det i utgangspunktet ikke er relatert, f.eks. at vi ser på høye mennesker som attraktive.
3. Implisitte personlighetsteorier: Vi grupperer egenskaper, f.eks. ved å se på strukturerte mennesker som punktlige og effektive, regnskapsførere som stille og uinteressante, eller folk i underholdningsbransjen som spontane og ekstroverte.

Impro som lederutvikling

Jo mer data som samles inn, og jo høyere kvalitet disse data holder, jo mer nøyaktig blir oppfatningen, eller persepsjonen. Forenklingene står i veien for denne prosessen. Steg 1 er altså å skape bevissthet rundt forenklingene vi alle gjør!

Impro byr på øvelser som trener forståelse av egen oppfatninger, datainnsamling og -prosessering i et kontrollert miljø. Vi jobber med verbale og non-verbale signaler, herunder både kroppsspråk og følelser.

Impro utfordrer individet i trygge rammer, og gjennom eksperimentell tilnærming kan nye meningsfulle måter å operere på utvikles. Dermed sikres overførbarhet tilbake til hverdagen. Impro presser kreativitet til det ekstreme i det deltakere gis lite utover miljøet rundt dem for utviklingen av mening. Når tempoet økes kommer bias og forenklinger til overflaten; da kan læringen og utviklingen begynne!

Et impro-basert kursopplegg for ledere har følgende effekter og fordeler:

#1 – Utvikle en leders intuitive evner

Impro skaper en bevissthet knyttet til perseptuelle snarveier og bias ved å trene sensoriske evner og hjelpe ledere til å raskt prosessere flere signaler fra miljøet rundt samt minimere bruken av perseptuelle snarveier. På sikt hjelper dette en leder med å utvikle sterke intuitive evner som kan anvendes til å omstille atferd etter behov, og til å ta gode beslutninger raskt.

Impro gir også ledere en anvendt forståelse for psykologi, noe forskning viser kan lede til styrket problemløsningsevne, beslutningstaking og mellommenneskelige ferdigheter.

#2 – Utvikle en leders strategiske evner

Impro hjelper ledere med å lettere koble på erfaring og kunnskap i situasjoner etter behov, og i det situasjonene utspiller seg. Ledere kan altså utvikle større fleksibilitet og tilpasningsevne nødvendig for å lede og ta beslutninger. Når bias og forenklinger er minimert kan ledere tilnærme seg miljøet sitt objektivt og strategisk.

#3 – Effektivt og morsomt kursopplegg med merverdi

Impro kan tilpasses deltakerne fullt ut, og skaper en syntese av informasjon, eksperimentell læring og som regel en god del latter. Læringen er selvstyrt og tilrettelegger for umiddelbar praktisk anvendelse av personlig kunnskap og erfaring, i kontrast til prestasjonsorientert læring styrt av en kursleder. Hver enkelt deltaker blir behandlet som en læringsressurs! I sum skapes økt engasjement i det som er en utviklingsaktivitet.

Impro tilbyr lav terskel for deltakelse og oppleves stort sett som ufarlig. Deltakere kastes rett ut i det, og alt er mellommenneskelig, hverdagslig og relaterbart. På den måten kan vi få frem ting fra under overflaten som ikke ville sluppet ut i andre former for lederutvikling.

Impro-øvelser tar lite tid å gjennomføre og kan avansere raskt, samtidig som at deltakerne aktivt bidrar til å forme læringsopplevelsen. Dette kan lede til bedre kultur og miljø for innovasjon og endring. Impro hjelper også ved å redusere psykologisk risiko som kommer med endring, styrke tillit mellom mennesker, og ved å styrke kreativitet og samarbeid på arbeidsplassen.

Relevante ferdigheter for en leder

Impro-øvelser kan hjelpe ledere med å oppdage egne mangler, utvikle grunnleggende observasjonsferdigheter, og med å teste disse ferdighetene i et trygt og morsomt miljø. Ledere må ofte ta raske beslutninger basert på enkle observasjoner, f.eks. i forbindelse med rekruttering eller evaluering av ansatte, og impro kan styrke dømmekraften.

Referanser

Alle kurs med Anvendt Impro forankres i forskning. Det betyr at kunnskapen presentert her også er forankret i forskning. Ønsker du å lese mer om disse temaene, så er kildene oppgitt nedenfor:

• Overcoming managers’ perceptual shortcuts through improvisational theater games, Corsun et al. (2006)
• Organizational improvisation: what, when, how and why, Cunha et al. (1999)
• ‘Yes and . . .’: introducing improvisational theatre techniques to the management classroom, Moshavi (2001)
• Hotel managers’ decision-makings: can psychology help?, Gore (1995)
• The magical number seven, plus or minus two: some limits on our capacity for processing information, Miller (1956)

Publikasjoner

Historien bak AnvendtImpro.no